Buss og belter

Kjre medpassasjerer. Kjre busselskap.

Denne teksten er dedisert til dere, bde dere som fortjener en tommel opp og dere som fortjener ti tomler ned. Jeg skriver til dere i et hp om at dere lytter slik at dere ikke blir grunnen til at jeg brekker nakken en vakker dag. De som kjenner meg, forstr nok hvilket tema jeg skal uttrykke mine flelser om i dag. Nemlig bruk av belte p buss. Min hjertesak.

Jeg vil starte med snakke til dere som er uddelige. Dere som tler at en buss krasjer i 80 kilometer i timen. Dere som tler at folk kommer i rasende fart og knuser dere mot vinduet. Jeg, som sikkert mange av dere, tar en del buss, og vi sitter nok titt og ofte p busser som bde gr i 70, 80 og 90 kilometer i timen sammen.

Om jeg tar en regionbuss, er belte det frste jeg tar p meg. Jeg vet at jeg skal kjre langt, og jeg vet at bussen kommer til kjre over 80 kilometer i timen, og for egen sikkerhet, og andres, bruker jeg belte. Det gjr ikke dere. Dere bare sitter der, mens bussen akselererer, og stirrer dumt ut i luften. Dere enser ikke farten utenfor, selv ikke nr det er is, sn, og slaps p veien. For dere er uddelige. Om bussen kjrer utfor eller krasjer i noe, vil ikke dere bli pvirket. Dere tror at dere bare kommer til sitte der sttt i setet deres og fortsette med stirre dumt ut i luften. Jeg derimot, jeg vet at jeg vil f noen av dere slengt over hodet mitt. Jeg vil bli most ned mot setet framfor meg. Jeg vil enten brekke nakken, eller enkelt og greit d. Og det kun fordi dere er noen egoistiske drittunger. Om alle hadde brukt belte, ville jeg nok sluppet d. Da ville jeg ftt oppleve det bli ferdig med utdanningen min. Jeg vil oppleve det g ned en midtgang, mens jeg stirret min framtidige ektemann i ynene. Jeg vil da kunne oppleve smertene en fdsel kan pfre, og jeg vil kunne oppleve det eldes med min elskede mann og vre vakre barn, mens vi tenker tilbake p hvor fantastisk livet har vrt. Men siden dere ikke bruker belte, vil alt dette g opp i ryk. Min framtidige ektemann m da heller ta seg til takke med holde en rrende tale i begravelsen min, om at jeg dde alt for ung, og at vi hadde hele livet framfor oss. S p min, hans, og vre ufdte barns vegne, vil jeg takke dere med hele mitt kalde og dde hjerte.

Og verst av alt, det er ikke bare mitt liv dere tar, men ogs de andre som bruker belte. Aner dere hvor mange liv dere setter p spill, bare fordi det er ukult bruke belte? Sist jeg satt p buss hvor det var belter, telte jeg i alle fall 10 stykker som brukte beltene. Det er 11 uskyldige liv p deres hender. Er dere klare for leve videre med det?

Dette gjelder ikke bare regionbussene. Det gjelder ogs bybussene, de av dem som har belter, vel og merke. Bussene her i Trondheim kjrer ogs p veier hvor det er 70- og 80-sone. Ta buss nummer 46 som et eksempel; den kjrer mot Tiller, og kjrer derfor i 80 kilometer i timen. Eller ta alle andre busser som kjrer p E6 i Trondheim. De er oppe i en fart som vil gjre deg tung som en sumobryter om den krasjer, slik at du blir slengt rundt i fart. Men om dere er uddelige p en regionbuss, er dere vel i hvert fall uddelige i en bybuss. Og sikkert ogs p en flybuss, selv om den kjrer i 90-soner.

Noe som bringer meg til neste gruppe mennesker. Dere som bestemmer om det skal vre belter i bussene eller ikke. Siste del av den setningen burde ikke en gang vre ett valg, svaret burde vre at det skal vre belter i bybusser ogs.

Uansett hvor stor bil jeg sitter i nr jeg kjrer til Trondheim, tar jeg ikke av meg beltet bare fordi fartsgrensen gr ned fra 80 til 50 kilometer i timen. Jeg tar de heller ikke av, selv om fartsgrensen er ned i 30 kilometer i timen. Men om jeg skal flge deres logikk burde jeg kanskje begynne med det? Jeg kan jo bare si til politiet at jeg ikke brukte belte fordi fartsgrensen var s lav. Ikke sant? Eller kanskje jeg skal reise meg og st? Ett krasj vil jo ikke pvirke meg om jeg str.

Jeg har tatt buss nummer 17 s lenge den har vrt oppe og gtt (ca. 7 mneder, tror jeg) , og jeg har fortsatt ikke tatt en buss som har hatt tilbud om belte. Jeg tar ogs buss nummer 19 og 46 til Sandmoen n og da, og ogs her kommer tilbudet om belte veldig sjeldent. Faktisk tror jeg at jeg kan telle p n hnd hvor mange ganger jeg har brukt belte i en bybuss. Og det gjr meg utrygg. Det burde f dere til kvie dere for se dere selv i speilet. Men heldigvis, s skjer det en sjelden gang, snn som den dagen jeg tok dette bilde:

Jeg vil heller ikke st p en buss som beveger seg over 30 kilometer i timen. Om jeg str i en buss og den krasjer, vil jeg falle. Med min flaks faller jeg sikkert over noen. Sikkert et lite barn, som vil bli hardt skadd fordi vekten min ker nr jeg kommer mot det i fart. Som en flue under en sko. Og hvordan skal jeg klare leve med meg selv da? Jeg har skadet et uskyldig, lite barn, som har hele livet framfor fttene sine. Men ikke noe liv under mine.

Jeg synes virkelig at dere skal ta dere et snn der viktig og stort mte, og diskutere hvordan dere skal f flere seter og belter inn i bussene deres. P den mten sparer vi bde bein, liv og drlig samvittighet.

Og ja, jeg er klar over at busser ikke krasjer s ofte. Men nr det frst skjer, vil ikke jeg vre det mennesket som fr 30 passasjerer slengt over hodet. S dere kan sprre dere selv neste gang dere setter dere p en buss. Hva er mest kult: ? ikke kunne se seg selv i speilet fordi man har tatt noens liv, eller det bruke belte i ca. 45 minutter??

N over til siste punkt. Det punktet hvor jeg deler ut tomler som peker oppover til alle dere som bruker belte p buss! Takk for at dere ikke bare tenker p deres eget liv, men ogs mitt, og alle andres! For bruke sprket som dagens ungdom bruker; ?You?re the real MVP!?



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits