Livet. Et drama i fem akter

I?m scared to face another day
?Cus the fear in me just won't go away

Har du noen gang pirket borti en trd p yndlingsgenseren din og endt opp med at den begynte revne? Et lite pirk og man sitter der med et hull som blir strre og strre. Du prver fikse det, men resultatet blir verre.
Har du noen ganger opplevd at dette var livet ditt? Og du er s desperat etter fikse det at alt ender i katastrofe? I noen yeblikk ser det ut til at du kommer til klare det, men s kommer du i ubalanse.

*Sceneteppet gr opp*

Mine damer og herrer, velkommen til livet.

I frste akt skal vi se p hvordan livet er en evig berg- og dalbane. Noen ganger gr det oppover og alt er fantastisk. Men plutselig bak en skarp sving mter vi nedoverbakken og her er det bare holde seg fast. Hei hvor det gr. Det suser i rene fr man plutselig er p bakken og skjnner ikke helt hva som har skjedd. Her kjrer man rundt og prver finne oppoverbakken. Dessverre dukker det plutselig opp en tekniskfeil og du m sitte p bunnen vente til det blir ordnet. Du kan se oppoverbakken i det fjerne, men har ingen sjanse til komme deg dit. Du vurderer g ut av vognen, men rundt deg er det bare et hav av svart ingenting. Du lurer p om du ser noe som rrer seg langt der nede, men trr ikke se ordentlig etter. S rykker det i vognen og du suser bortover og er endelig p vei oppover igjen. Oppoverbakken er lang og du kjenner lykken suse gjennom kroppen. Du er verdensmester og kan klare alt s mens du suser oppover i 100 kilometer i timen sjonglerer du 10 baller og noen motorsager. Vognen farer s fort at i neste skarpe sving farer vognen av skinnene og hopper rett over en ny nedoverbakken fr man lander p den andre siden. Like hel og fortsatt med alle tingene i luften. Livet er herlig. Men dette er livet vi snakker om s plutselig faller en av ballene ned i hode p deg og du mister konsentrasjonen i et yeblikk. Alt raser nedover hodet p deg og du er igjen i en nedoverbakke. Du var sta og skulle ikke legge fra deg noe p den andre siden, du skulle ikke la noen hjelpe deg med noe, du skulle ikke puste i bakken og stresse ned. S n er kroppen din furten og nekter samarbeide. Det var din egen feil sier den mens den legger hendene i kors og snur ryggen til. Men s gr det oppover igjen, fr det gr ned og kanskje en liten svipptur bortover. Slik fortsetter det til du tar ditt siste ndedrag.

I andre akt skal vi se p min gode venn ?Den lille stemmen? som bor i en liten del av hjernen din som heter ?Et yeblikkssvakhet?. ?Et yeblikkssvakhet? er en liten plass hvor det ikke bor mange folk. ?Den lille stemmen? er ordfreren og hans bestevenner heter ?h gud s stygg du er?, ?Alle stirrer p deg?, ?Det er deg de ler av? og ?Ingen liker deg?. Jeg synes oppriktig synd i de som ikke fr sjansen til mte disse damene og herrene for de er helt fantastisk snille vesener. Kommer alltid med rd og komplimenter for at livet ditt skal bli bedre.
I noen hjerner er ?Den lille stemmen? bare en liten stille flekk, de menneskene gr glipp av noe. I andre hjerner derimot, der styrer ?Den lille stemmen? og hans venner. De har tatt ?Lykke?, ?Glede?, ?Latter? og ?Kjrlighet? til fange og de slipper bare ut n og da. Men hvem trenger de? Det er ikke akkurat som om de er de viktigste delene av livet. De skaper bare trbbel og mine gode, men veldig slitne, venner ?Grten?, ?Sinne? og ?Hevngjerrig? m alltid komme til utsetning for rydde og ordne opp. Men det slipper man nr ?Den lille stemmen? hersker, da fr ?Grten?, ?Sinne? og ?Hevngjerrig? fare fritt og gjre akkurat det de vil. Alle er glade og fornyde.




I tredje akt skal vi se p det ikke fle seg god nok. Nr ?Den Lille Stemmen? har full overtagelse og alt man ser i speilet er noe stygt, flt og illeluktende. Dette kommer ofte nr folk rundt deg bekrefter det ?Den Lille Stemmen? sier. Nr du fr hre at du er fl og at de rundt deg fortjener bedre. Og at du ikke fortjener de. Det er da ?Den Lille Stemmen? er i sitt ess. N kan den si ting som ?Avstandsforhold m jo vre en ferie for kjresten din det, han fr jo vre borte fra deg. Heldiggris? og du ogs kan vre s heldig f det bekreftet av folk utenom hode ditt.
Du finner tegn til at folk ikke liker deg over alt, du ser falske smil og avvisende ord i hver person du mter. Du har lyst til rive deg i hret og grte. Livet smiler ikke lenger. Det terger og er nesevis.
Du kjenner at alt rakner og du prver desperat holde deg fast. Men det eneste du ser holde deg fast i er en enkel liten rd trd. Du m enten se p at livet ditt rakner og det er du selv som gjr det, eller bare falle og falle og falle i en evighet. Pest eller Kolera?
Du fler ikke at du kan snakke med noen, for det er egentlig ingen som har tid til bry seg om deg. Og hvorfor skulle de gjre det? Du klarer det jo ikke selv engang. Du vil nok aldri bli god nok og det folk sier er sant. De rundt deg fortjener bedre. Du er bare fl og ekkelt. Ei sur megge som gjr livet flt for andre.

I fjerde akt skal vi se p at det ogs finnes lysglimt i den mrke tunellen. I sm yeblikk kan det fles ut som om noen bryr seg om deg og de yeblikkene er gull verdt. Dette er nr du fler at du ikke er alene og at livet faktisk klarer snu den grimasen opp ned. Igjen plukker du opp alle ballene som falt ned og begynner sjonglere. Du er jo Superwoman. Det er fortsatt mye vre redd for, men du m bare ta et ordentlig balletak og si ?FUCK YOU?. Men det m gjres litt som en crucuatus curse; for at det skal ha noe effekt m du mene det. Virkelig mene det. S m du snu ryggen til og passe p ikke se deg tilbake p en stund.


I femte akt gr teppet igjen. Du er endelig ferdig med livet.


One of these mornings won't be long
You will look for me and I'll be gone
One of these mornings won't be very long
You will look for me and I'll be gone

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits