HVA?! Har ikke ungen din på 3 år bankkort?

 

?Det blir 350 kroner, takk. Skal du betale kort eller kontant for alt det godteriet?? Kort, selvfølgelig. For det er jo helt naturlig at unger på 6 år skal ha et bankkort. Hvilken kronidiot av en forelder er du hvis du ikke gir ungen din det? Hva skal han da betale med? Kontanter? Nei, nå tuller du med meg. 

Unger på barneskolen har jo selvfølgelig stor nytte av å ha eget bankkort med egen PIN-kode på. Det er jo ikke slik at de forteller slike hemmelige ting til hverandre. Det nekter jeg å tro vil skje  Jeg husker godt da jeg var 6, jeg fortalte aldri noen ting til noen. Hele livet mitt var et stort privatliv. Og penger? De hadde jeg full kontroll over. Jeg spinket og sparte hver ukelønn, slik at jeg som voksen kan bruke de på fornuftige ting. Du vet, som sko og vesker for flere tusen kroner.
Når jeg blir såpass stor at jeg kan får meg en mini-meg, da skal hun selvfølgelig få bankkort sammen med morsmelka. Jeg kan jo ikke ha noe av at hun ikke blir like materialistisk som resten av ungene på hennes alder. Jeg håper at hun som ettåring fatter en stor interesse for klær og sko, slik at jeg kan fortelle alle vennene mine at mini-meg lærte seg å gå sine første skritt i designersko fra Christian Louboutin, med 10 cm hæl. Åh, det blir så vidunderlig. Alle andre mødre vil være så sjalu på meg.
Enda bedre blir det når vi får to barn, slik at vi kan lære gutten vår at hvis han ikke kjøper seg en Porsche kabriolet, så vil verken Øystein eller jeg ha noe med ham å gjøre.
Hvordan skal han ellers klare å føre genene våre videre?
Når jeg ser meg om her i verden og ser de få, stakkars ungene som ikke går i designerklær blir jeg lei meg. Jeg synes så synd på dem. Hva tenker foreldrene deres med? I hvert fall ikke hodet. Hvordan kan de la være å gi ungene sine alt de vil ha og peker på? Har de virkelig tenkt å lære opp ungene sine til å ikke kreve designerklær og -sko? Vil de virkelig la ungene sine møte opp på første skoledag uten en ryggsekk fra enten Dolce & Gabbana eller Chanel? Uffa meg, jeg vil ikke engang tenke på det.

(Personlig så lurer jeg på hva mamma og pappa tenkte på når de kledde oss. Ville de kaste oss til de sultne ulvene uten noe måte å forsvare oss på?

Barn nå til dags må jo lære seg å verdsette et par fine sko. De må gi opp lek og moro slik at de kan lære seg å gå i høye hæler. Og hvis de ikke viser seg å være like god som David Beckham fra dag én på fotballbanen, så må de bare gi opp. Alle kan jo ikke være stjerner, noen må jo tørke svetten av pannen deres også. Men selv om du er fattig, så er det ingen unnskyldning for ikke å bruke de fleste pengene dine på klær og personlig trener. Fin kropp og fine klær er nøkkelen til alt her i livet.

Nei, jeg skal nok passe på at ungene mine får seg bankkort, ja. Jeg skjemmes over å tenke på at jeg ikke fikk mitt før jeg var FEMTEN år gammel. Jeg måtte konfirmere meg først. Har du hørt på maken? Mamma og pappa kunne ikke være helt riktig navlet. Nei, jeg er glad jeg ikke skal bli som dem. Da melder jeg meg heller ut av familien.
Men jeg var ikke den eneste som var gremmelig sein blant venneflokken min. Jeg hadde flere venner som fikk pupper før de fikk bankkort. Hvordan vi kunne være venner forstår jeg ikke. Vi må ha bondet over den lave statusen vi oste av.
Nei, takke meg til at media har lært meg alt som er viktig her i verden. Som at det er viktigere å eie en Chanel-veske enn det er å spise godt. Det er også viktigere å ha ødelagte føtter i en alder av 30, enn å i det hele tatt tenke på å vise seg offentlig i flate sko.

//bilde fra google//

Og viktigst av alt, er det at du lærer ungene dine alt dette før de kan stå. På den måten vet de hva som er viktig og hva som er uviktig.
Og for all del mine kjære medmennesker, ikke la ungene dine komme med noe sprøyt som at verden ikke vil tåle all denne materialistiske utviklingen. Det er bare løgn. Og hvis de prøver å overbevise dere om noe annet; tru de med å gjøre dem arveløs. De må forså konsekvensen av å fare med løgn. 

 

(Dette er en innleveringsoppgave som jeg leverte inn på sonans. Jeg fikk karakteren 6 og var generelt svært fornøyd med kåseriet. Derfor følte jeg at det passet å publisere det her!) 

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits